Norsk fiskeripolitikk siden 1993

Norsk fiskeripolitikks utvikling

Dette er en oppgave jeg skrev som omhandler norsk fiskeripolitikk i Norge siden 1993 – med både hensyn til norsk og EU-sentral politikk. Ikke bare er den beskrivende for det som skjer her til lands, men den tar også for seg ting som har skjedd ute i Europa som følge av at Norge har fått diverse EU-direktiver kastet på seg med årene. Den mangler en konklusjon, noe jeg bevisst unnlot for at folk skal få tenke litt selv og gjøre egne vurderinger rundt emnet.

1.0 Innledning

Norge har historisk sett blitt sett på som en stor fiskerinasjon. En lang kyst med gode muligheter og mye fisk (endres senere…) har ført til at fisk er den tredje største eksportartikkelen etter olje/gass og metall. I 1990 nådde fiskerinæringen et bunnpunkt når det kom til hvor mye fisk som ble dratt opp fra havet.

Samtidig som fiskerinæringen i Norge nådde lave verdier på starten av 90-tallet kom opprettelsen av EU slik vi kjenner det i dag. Med opprettelsen av EU kom tilhørende samlet fiskeripolitikk på tvers av medlemslandene, noe som har vært en utfordring for Norge da mye av EUs politikk også omhandler Norges interesser.

Begrunnelsen for valget av tidshorisont er en kobling mellom Maastricht-traktatens opprettelse av EU i 1993 og Norges eksportutvikling fra det tidlige 90-tallet og frem til i dag.

Norges største kunde av fisk er nettopp Europa, noe som gjør at samarbeidet med EU har en sentral rolle i fiskeripolitikken.

Oppgavens formål ligger i å belyse fiskerinæringen i Norge og EU fra 1993 og frem til i dag gjennom å se på hvordan eksportmulighetene har vært og hvordan behovet for utnyttelse av havet har påvirket naturen i negativ grad gjennom overfiske.

Oppgavens tidshorisont går fra 1993 og frem til i dag. Med bunnivået i Norges fiskerinæring på starten av 90-tallet og opprettelsen av det vi i dag kjenner som EU i 1993 gir oppgaven et innsyn to politikker som avhenger av hverandre i stor grad.

1.1 Problemformulering

Oppgaven skal beskrive endringer i fiskeripolitikken i Norge og EU siden 1993 som følge av tegn til overfiske, eksport- og importmønstre samt andre faktorer som har innflytelse.

1.2 Avgrensninger

I forhold til problemformuleringen skal oppgaven belyse problematikken rundt overfiske, men samtidig også den positive korrelasjonen mellom fiske og eksportinntekter. Samtidig belyser oppgaven kun de endringene i fiskeripolitikken i EU og Norge som har en innvirkning på hverandre slik at man får beskrevet det politiske forholdet best mulig.

Det vises også til den førende sentraliserte politikken i EU fremfor fiskeripolitikken i de forskjellige medlemslandene. Dette er definert som The Common Fisheries Policy (CFP) og er en samling av tiltak for å opprettholde en drivende og bæredyktig europeisk fiskeindustri.

1.3 Forutsetninger

Data er hentet inn fra SSB (Norges Statistiske Sentralbyrå) og Eurostat, men også med innslag fra andre relevante kilder.

UUU-fiske (ulovlig, urapportert og uregulert) er vanskelig å tallfeste, men i følge Europakommisjonen står dette fiske for rundt 15 prosent av fangsten på verdensbasis. EU vedtok i 2008 en forordning som skal forebygge, avverge og stanse UUU-fiske. Forordningen innfører krav til fangstsertifikat ved all import av fiskeriprodukter til EU. Norge har sluttet seg til EUs fangstsertifikatsystem, og det forutsettes at disse tiltakene har ført til at UUU-fiske utgjør en ubetydelig del av det totale fiskevolumet i Norge og EU.

1.4 Definisjoner

Fiskeri blir definert som all form for kommersiell fiske etter alle havets arter. Dette omfatter fisk, bløtdyr, hai og krepsdyr som blir fisket opp av statlige og private bedrifter med et mål om profitt.

Et annet viktig begrep er overfiske. Det betyr et overforbruk av fiskeri som går ut over en fiskebestands reproduksjonsevne. Bærekraftig utvikling i fiskerinæringen avhenger av at man ikke høster ned bestandene til et nivå som er ødeleggende for opprettholdelsen.

Fiskeflåten blir definert som fiskefartøy og fiskebåter som brukes til havfiske.

2.0 Fiskeripolitikk

Fiskeripolitikk omhandler regulering av fiskeindustrien og har siden 1930-tallet vært en sentral del av norsk innenrikspolitikk. Målsetningen med å føre en fornuftig fiskeripolitikk er å unngå overfiske samtidig som man opprettholder fiskerinæringen på en mest mulig skånsom måte.

FNs miljøprogram UNEP har utført beregninger som tyder på at vi med dagens fiskerimønster vil være praktisk talt tomme for fisk innen 2050. Direktør Achim Steiner er dog klar på at en endring i fiskeripolitikken vil være måten å komme problemet til livs på.

Norge har i en årrekke dratt nytte av mye eksport av fisk og andre sjødyr og er i dag en av kontinentes ledende fiskerinasjoner. Norge inngår ikke direkte i EUs fiskeripolitikk, og har ikke like omfattende avtaler med EU-landene i forhold til hva landene i EU har mellom seg.

EU har ved flere tilfeller gått offensivt ut og overstyrt den nasjonale fiskeripolitikken i medlemslandene gjennom reformer som har blitt presset gjennom av CFP. EEAs (European Environment Agency) rapport fra 2002 viser dystre tall fra flere sentrale fiskeriområder – også flere områder som er innblandet i norsk fiskerinæring.

Den politiske drakampen mellom EU og flere av de europeiske landene har blitt mer og mer tydelig de seneste årene og Norge har vært et av landene som har gjort forsøk på å demme opp for eksterne internasjonale vedtak som kan påvirke Norges interesser negativt.

Politikken i henholdsvis EU og Norge avhenger mye av ratioen mellom antall mennesker og mengden fisk som er tilgjengelig. Norge har store kvantum fisk fordelt på få mennesker og dermed store eksportmuligheter, noe som er stikk i strid med EU-landenes virkelighet.

2.1 EU fiskeripolitikks utvikling

En felles fiskeripolitikk er status for EU-landene som følge av The Common Fishery Policy. Målet har hele tiden vært å bevare ressursene på en bærekraftig måte samtidig som man unngår gnisninger mellom medlemslandene.

Total Allowable Catch (TAC) kom som et vedtak i 1983 og hadde som formål å sette en totalkvote på fangsten i EU-land. Fastsettelsen av hvilke land som får forskjellig størrelse på kvotene blir bestemt sentralt i EU, men det er opp til hvert enkelt land å distribuere kvotene videre internt. Et slikt system har vedvart og er eksisterende den dag i dag.

Importen av fisk til EU-land har økt jevnlig i både verdi og mengde fra 1993 og frem til i dag. Eksporttallene er ikke i nærheten av å øke like mye som importtallene, noe som kan sees i sammenheng med et stadig økende marked for fisk innad i unionen. Som man ser ut fra grafen, så har importen fra 1993 og frem til 2007 økt fra rundt 5000 millioner euro til i overkant av 15000 millioner euro i verdi. Eksportmessig er ikke stigningen like formidabel, noe som kan sees i sammenheng med et stort forbruk av fiskevarer og begrenset tilgang på fisk i forhold til totalmarkedet.

Graf: 2.1. EUs import- og eksport av fisk oppgitt i Euro. (Kilde: European Commission )

Reformene som kom i 2002 hadde en innvirkning på flere områder, men dreide seg primært om å legge en strategi på hvordan man skulle forvalte ressursene og hvordan man skulle kontrollere fartøyene som opererte i EUs farvann. Det ble også i 2002-reformen satt i verk kvotekutt i Nordsjøen for å hindre overfiske i gjeldende område.

Som følge av problemene med overfiske og en ikke-bærekraftig fiskeripolitikk gikk fiskerikommisær i EU Maria Damanaki ut og hintet til et forbud mot utkast av fisk i slutten av februar 2011. Tre år tidligere hadde kommisær i EU Joe Borg gått ut og snakket åpent om problematikken rundt overfiske og hva man kunne gjøre for å unngå videre utvikling av problemet.

Planen allerede den gang var å redusere utslipp ved å gradvis stramme inn på hvor mange prosent av den totale fangsten hver fiskebåt kunne få lov til å slippe ut. De dystre tallene på fiskedumping i EU-områdene har en sammenheng med hvilke kvoter som deles ut til de forskjellige fartøyene. Om et fartøy fisker fisk utenfor kvoten sin i EU har man stått fritt til å kaste fisken på sjøen av økonomiske hensyn. En innstramming av gjeldende regelverk har vært nødvendig for å unngå ytterligere skadeomfang i de europeiske havene.

2.1.1 Reform om bæredyktig fiskeripolitikk mot 2015

EU-kommisjonen kom den 13. Juli 2011 frem med tall som beskrev overfiske i henholdsvis Atlanterhavet og Middelhavet. 82% av alle fiskearter i Middelhavet ble overfisket, og i Atlanterhavet var tallet 63 %.

Den 6. Februar 2013 tok EU et stort nytt steg mot en ny og forbedret fiskeripolitikk da det med 502 mot 137 stemmer ble vedtatt en reform for å motvirke overfiske i EU-områdene. Dette legger grunnlaget for en bindende avtale mellom EU-landene for å motvirke overfiske i aktuelle områder.

Blant annet ble det vedtatt nylig et vedtak om at utkast av fisk skal minimeres fra 1. Januar 2014. Vedtaket har et femårsperspektiv i første omgang og skal tillate utkast på opp til 9 % fisk det første året, 8 % året etterpå for deretter å stabilisere seg på maksimalt 7 % utkast. Dette kommer etter at Norge har vært en foregangskjemper mot denne type utkast for EU-landene i en årrekke.

Samtidig ble det vedtatt et nytt system på kvoter som blir gitt ut kalt MSY (Maximum Sustainable Yield) hvor fiskenæringen ikke går dispensasjon til å fiske over reproduksjonsmengden i et gitt år. En kjent marinebiolog ved navn Michel Kaiser påpekte dog hurtig problematikken rundt MSY-systemet da dagens fiskemetoder med nett som oftest fanger flere fiskearter som tilhører samme område samtidig.

Dumpingen av uønsket fisk er et tiltak som benyttes i næringen som følge av et presset marked hvor all fangst ikke gir like mye gevinst.

2.2 Norsk fiskeripolitikks utvikling

Tilgangen på verdifulle og store naturressurser har ført til at en stor del av Norges innenrikspolitikk omhandler fiskerinæringen. En markant økning i verdien av fisk de seneste årene har ført til at store deler av Norges eksportinntekter kommer fra denne næringen.

Graf 2.2. Utviklingen i verdi- og mengdevolum for norsk fisk. (Kilde: Statistisk sentralbyrå, SSB)

Som man kan se ut fra grafen, så har verdien på henholdsvis fiskeri og oppdrettsfisk økt jevnt med en kraftig oppgang siden 1993. Korrelasjonen mellom verdi og antall fisk er ikke alltid eksisterende, noe som vitner om en verdiøkning per kilo fangst de seneste årene.

Norge har hatt en klar strukturendring i fiskeriindustrien fra 1993 og frem til i dag. Effektivisering og utbredelse av moderne teknologi har vært mye av grunnen, men den stadig økende oppdrettsnæringen skal også ha sin del av æren for at ting har gått som det har gått.

Norge har i 25 år ført en politikk hvor fiskeflåtene ikke får lov til å kaste uønsket fisk på sjøen. I tillegg til at det er en sløsing med ressurser, så er det også slik at fisk som kastes på sjøen forblir uregistrert i statistikken, noe som byr på problemer når man skal fastsette kvoter og estimere bestandstørrelsene.

Den 22. Desember 2004 ble det vedtatt gjennom havressursloven at all fanget fisk skulle komme til land såfremt det ikke var vernede fiskearter med mulighet for å overleve ved utslipp. Med andre ord en innskjerping av allerede gjeldende lov om forbudet mot utkastelse av fisk.

Graf 2.3. Utviklingen i totalproduksjon av sjømat i henholdsvis EU og Norge. (Kilde: Utenriksdepartementet i Norge)

Grafen viser at til tross for et utkastelsesforbud og et strengt bærekraftig regelverk har produksjonen av fisk gått jevnt opp i Norge fra 1995 og frem til 2009. Aksen til venstre viser antall tonn produsert sjømat. EUs totale produksjon er på vei nedover mens man i Norge har en økt produksjon og dermed økt eksport.

2.2.1 Oppdrettens betydning

I perioden 1993-2009 økte produksjonen av oppdrettsfisk med 785,000 tonn, noe som gjør Norge til en av de ledende landene for eksport av sjømat globalt. Laks er fiskearten som er det vanligste å oppdrette i Norge på grunn av sin høye verdi og de gunstige oppdrettsvilkårene.

EU sto for 67 % av all lakseeksporten fra Norge i 2010, noe som tilsvarer en mengde på 614 000 tonn. EU har tidligere hevdet at Norge driver med dumping av oppdrettslaks på det europeiske markedet, noe som har ført til antidumpingtiltak i EU mot import av norsk oppdrettslaks.

Graf 2.4. Utviklingen i Kilde: Regjeringen.no

Den loddrette aksen viser antall milliarder kroner som Norge inntjener. Man kan tyde ut fra grafen at oppdrettsnæringen har oversteget villfisknæringen i verdi frem til 2010, noe som kan sees i sammenheng med graf 2.2 hvor man ser at verdiøkningen er større enn produksjonsøkningen. Dette tyder på at norsk oppdrettsfisk blir mer og mer lønnsom å fostre frem for norsk fiskerinæring.

Alle kredittkort

Tilbyder	Maks kreditt	Eksempel	Søk
Santander Red	100.000,-	15000,- /12mnd Eff.rente: 17,12% Totalt: 16324,-	Søk nå!
Gebyrfri Visa	100.000,-	15000,- /12mnd Eff.rente: 23,41% Totalt: 16780,-	Søk nå!
365 Privat MasterCard	50.000,-	15000,- /12mnd Eff.rente: 22,28% Totalt: 16607,-	Søk nå!
Bank Norwegian	100.000,-	15000,- /12mnd Eff.rente: 22,4% Totalt: 16711,-	Søk nå!
Ikano Visa	100.000,-	15000,- /12mnd Eff.rente: 20,10% Totalt: 16573	Søk nå!
Shell Mastercard	75.000,-	15000,- /12mnd Eff.rente: 26,05% Totalt: 17138,-	Søk nå!
re:member	150.000,-	15000,- /12mnd Eff.rente: 25,4% Totalt: 16408,-	Søk nå!
Flexi Visa	100.000,-	15000,- /12mnd Eff.rente: 25,33% Totalt: 16916,-	Søk nå!
VIP Credit Card	100.000,-	15000,- /12mnd Eff.rente: 29,3% Totalt: 17193,-	Søk nå!
Manchester United Visa	100.000,-	15000,- /12mnd Eff.rente: 26,9% Totalt: 17027,-	Søk nå!