WWTP – Waste Willingness to pay
Willingness to pay er et begrep som er definert på bakgrunn av hva mennesker i et samfunn er villig til å betale for å få bedret et allerede eksisterende system. Da vi skrev en bacheloroppgave om kommunalt avfall sjekket vi flere relevante studier fra rundt omkring i verden for å se om folk faktisk var villig til å betale for et bedre avfallshåndteringsystem.
Dette er resultatet.
Konklusjon angående Willingness to pay på kommunalt avfall
Willingness To Pay eller Total Willingness To Pay er et viktig tema i miljøsammenhenger og tidligere forskning henviser til WTP’s signifikante påvirkningskraft vedrørende kommunalt avfall (Bluffstone et al., 2003; Hagos et al., 2012; Banga et al., 2011). Total Willingness To Pay (heretter TWTP) sammenfatter tre former for verdsetting, Use Value, Option Value og Nonuse Value. Sammen utgjør disse tre henholdsvis betalingsvilligheten for direkte bruk av ressurser, fremtidig bruk av ressurser og preservering av ressurser (Zerbe, 2006). Tidligere studier, basert på contingent valuation method, viser til en vesentlig korrelasjon mellom avfallshåndtering og TWTP.
Folk er villige til å betale for et bedre avfallssystem i mange tilfeller. Foto: Wikimedia Commons, user; Nicholas Gemini
Bluffstone et al. (2003) konkluderer i en empirisk analyse av Litauen, med at mennesker var villige til å betale en signifikant sum for å bedre de eksisterende problemene relatert til deponering av avfall, men nærmest ingenting for å få et lokalt bedre resirkuleringssystem. I en lignende studie gjennomført av Hagos et al. (2012), vedrørende WWTP (Waste Willingness to Pay) i Etiopia, ble det konkludert med at TWTP for et forbedret avfallssystem og en høyere andel resirkulering, var direkte relatert til hvor mye innbyggerne tjente og hvor mye kjennskap de hadde til den nåværende miljøkvaliteten. En studie gjennomført av Banga et al. (2011) for avfall i Uganda, fant også ut at WWTP var direkte relatert til inntekt, utdannelse, alder og hvorvidt man eier eller leier leilighet/hus.
I relasjon til det tidligere nevnte “gate fees” viser studien også at majoriteten av stikkprøven ønsker å implementere denne avgiften for å forbedre avfallshåndteringen. Altaf et al. (1996) viste at 71 % av befolkningen i Gujranwala, Pakistan var villig til å betale en sum for å forbedre avfallssystemet. Riktignok var det også en stor andel av befolkningen som ville ha et bedre avfallssystem, men som ikke mente at de skulle betale for det. Ut fra en stikkprøve på 968 uttalte 83 at de ønsket et bedret system, men at de anså et forbedret avfallssystem til å være myndighetenes ansvar å finansiere. Det finnes selvfølgelig fordeler og ulemper med en avfallspolitikk finansiert av myndighetene kontra en avfallspolitikk basert på skatter og avgifter. En klar ulempe med å unnlate en felles gate fee er at man oftere ser problemer vedrørende Free-riding, et prinsipp hvorpå individer tar for mye av en felles ressurs og/eller betaler for lite for en felles ressurs (Zerbe, 2006). I en avfallssammenheng vil sistnevnte utgjøre en potensiell trussel. Essensen og problemet med Free-riding er at det skaper et samfunn basert på utnyttelse, istedenfor bidrag.
Et fellestrekk for alle de overnevnte undersøkelser er at det eksisterer liten- til ingen korrelasjon mellom TWTP og avfallsgenerering. Dette er en omfattende konklusjon da det tilsier at TWTP kun påvirker håndtering av kommunalt avfall. Ettersom TWTP i stor grad kan inkorporeres inn under politikk (Bluffstone et al., 2003), er en konsekvens av dens påvirkning at politikk svekkes betydelig vedrørende generering av kommunalt avfall i EU.
Avslutningsvis skal det selvfølgelig påpekes at disse undersøkelsene ikke nødvendigvis er gjeldende i Europa, men ettersom studiene tar plass i store deler av verden, kan det høyst sannsynlig observeres påfallende likhetstrekk vedrørende inntekt og avfallshåndtering i EU.
Willigness to pay – video
OBS! Hvis du ble litt «lost in translation» på definisjonen av Willingness to pay, så har jeg lagt ved en video av en kjapp gjennomgang på seks minutter hvor begrepet beskrives utmerket og på en veldig enkel måte. Videoen er ikke direkte relatert til miljøvariabler som feks kommunalt avfall.
Alle kredittkort
| Tilbyder | Maks kreditt | Eksempel | Vår vurdering | Søk |
|---|---|---|---|---|
| Santander Red | 100.000,- | 15000,- /12mnd Eff.rente: 17,12% Totalt: 16324,- |  | Søk nå! |
| Gebyrfri Visa | 100.000,- | 15000,- /12mnd Eff.rente: 23,41% Totalt: 16780,- | | Søk nå! |
| 365 Privat MasterCard | 50.000,- | 15000,- /12mnd Eff.rente: 22,28% Totalt: 16607,- | | Søk nå! |
| Bank Norwegian | 100.000,- | 15000,- /12mnd Eff.rente: 22,4% Totalt: 16711,- | | Søk nå! |
| Ikano Visa | 100.000,- | 15000,- /12mnd Eff.rente: 20,10% Totalt: 16573 | | Søk nå! |
| Shell Mastercard | 75.000,- | 15000,- /12mnd Eff.rente: 26,05% Totalt: 17138,- | | Søk nå! |
| re:member | 150.000,- | 15000,- /12mnd Eff.rente: 25,4% Totalt: 16408,- | | Søk nå! |
| Flexi Visa | 100.000,- | 15000,- /12mnd Eff.rente: 25,33% Totalt: 16916,- | | Søk nå! |
| VIP Credit Card | 100.000,- | 15000,- /12mnd Eff.rente: 29,3% Totalt: 17193,- | | Søk nå! |
| Manchester United Visa | 100.000,- | 15000,- /12mnd Eff.rente: 26,9% Totalt: 17027,- | | Søk nå! |
